Stavanger-Sjøfartsby?

Stavanger har tradisjoner som sjøfartsby fra seilskutetiden. Alexander Kielland skrev romanen «Skipper Worse» på den tiden. Mange ung gutter reiste til sjøs rett etter konfirmasjonenen og kom tilbake et år etterpå.

FULLRIGGER

Da seilskutetiden var slutt ble det stykkgodsfart først med damp og så med motor. Da jeg var guttunge var det kraner på skinner på begge sider av Vågen og det var jernbanespor på begge sider av Vågen. Disse gikk til Stavanger stasjon. Godset ble heist i land i stropper. Noe som for eksempel appelsiner ble lagret i pakkhus andre ting ble lagret under presseninger utendørs. Det kom tørket kokos til Lilleborg fabrikker. De skule bruke fettet til såpeproduksjon. Den tørkede kokosen ble kalt kopra. Hvorfor vet jeg ikke. Det ble liggende i hauger utendørs. Vi unger spiste det. Jeg husker også at det ble tatt i land jagerfly som var amerikansk våpenhjelp. De var overtrukket med et hvitt stoff for å beskytte dem.Nå er det slutt på godstransport inn i Vågen. Kranene er hugget opp. De fleste pakkhus er revet. De gjenværende er blitt kunstgallerier. Godset kommer i containere til havner utenfor byen.Nå er det cruisefartøyene som dominerer.

CRUISEFARTØY VED STRANDKAIEN

Store deler av havnen er avsperret med såkalte anti terror gjerder. Gjerdene er så robuste at de ser ut til å kunne motstå tanks.Det er litt komisk fordi fartøyene er helt ubeskyttet på sjøsiden. Her kan det vrimle av småbåter. Tjener byen noe på disse besøkene i forhold til ulempene? Jeg er i tvil,men det er hyggelig å få besøk tross alt.

CRUISEFARTØY PÅ VEI UT BYFJORDEN.

Men det er på tross av ulempene en glede å se disse flotte fartøyene. Det hadde virket tomt i Vågen uten disse besøkene. Souvenirselgerne tjener vel litt og kanskje kunsgalleriene i nærheten.