Lørdag 4. januar hadde VG en ytring med tittelen «På randen av folkemord» Ytringen kritiserer verdensamfunnets manglende vilje til å gripe inn og manglende vilje til å kalle det folkemord.Begrepet «Folkemord» ble etablert av FN med Holocaust i Europa som bakteppe. Alle land som underskrev forpliktet seg til å gjøre alt for å gripe inn og stanse folkemord. For 20 år siden ble 1 million mennesker slaktet ned i Rwanda uten at omverdenen grep inn. I Europa kan vi nevne massakrene i det tidligere Jugoslavia. Her kan nevnes  landsbyen Srtebenica hvor serbiske styrker slaktet ned 8000 sivile muslimer. En representant for det norske Utenriksdepartementet sa rett etter nedslaktingen av nærmere en million mennesker i Rwanda i 1984 at » vi bruker meget nødig betegnelsen folkemord og har vurdert det som lite hensiktsmessig å benytte den i tilfellet Rwanda.                                                                                                                                                                              Tyrkia er ikke ikke villig til å vedkjenne seg folkemordet på armenerne i 1915. Sommeren 2013 sendte jeg en ytring til debattsidene i Stavanger Aftenblad.Her nevner jeg blant annet folkemordet på armenerne. Avisen var lite begeistret og forsøke å trenere trykkingen. Tyskland har vedkjent seg sin fortid og tatt ansvaret for folkemordet på jødene. Tyrkia vil ikke vedkjenne seg folkemordet på armenerne. Bevegelsen Ungtyrkerne drømte om et Tyrkia uten større etniske minoriteter.                                                                                       De prøvde nådeløst å gjøre denne drømmen til virkelighet. Om kvelden 24.april 1915 arresterte politiet i Konstaninopel,nå Istanbul; 235 armenske politikere,journalister og intellektuelle. Mennene ble holdt fanget og slått og plaget i militære busser. Dagen etter ble de kjørt ut av byen. De fleste ble slått ihjel. Beboerne i armenske i armenske landsbyer og områder fikk beskjed om å gjøre seg klar til å dra.De ble sendt ut på dødsmarsjer. De fleste menn ble henrettet. Et stort antall kvinner,barn og menn omkom på grunn av sult tørst og utmattelse. Det antas at 1,5 millioner mennesker mistet livet ved dette folkemordet.                                                                                                                               Prøver noen i Tyrkia i dag å starte en offentlig diskusjon om dette risikerer vedkommende å bli stilt for retten.                                                                                                                     Etter at dette hadde stått på trykk i Stavanger Aftenblad fikk jeg en begeistret telefon fra en armensk dame som er bosatt på Jæren. Hun sa det var første gang hun hadde sett dette nevnt i Norge. Har vi noe å skamme oss over?