Når jeg leser avisene og ser på nyhetene blir jeg provosert til å stille spørsmålet : «Er vår medfølelse og omtanke for andre kun et tynt lag på utsiden?»  Det er nettopp publisert en FN rapport som forteller om forholdene i Kim Jong Uns Nord-Korea. Rapporten forteller om utslettelse,slaveri,tortur og seksuell vold. Det blir sagt at forholdene er markert verre enn i Nazi Tyskland. Et av de verste eksemplene forteller om en mor som ble tvunget til å drukne sin egen baby.                                                                                                               Kim Jong Un henrettet nylig sin egen onkel og hele hans familie inkludert barn. Problemet her er at Kina beskytter regimet slik at omverdenen ikke kan gripe inn.                                   I Syria brukte president Assad kjemiske stridsmidler mot sin egen befolkning. Her støttet Russland den internasjonale protesten slik at regimet måtte gi fra seg de kjemiske stridsmidlene. Men Assad bomber fortsatt boligstrøk med konvensjonelle stridsmidler. Hvordan vil de ungene som opplever denne redselen utvikle seg?                                          Ukraina holder på å gå oppløsning på grunn av regimets vilje til å bruke vold mot en protesterende befolkning.                                                                                                          Går vi tilbake i historien har vi hatt kjente nordmenn som ville gjøre avskyelige ting for å nå sine mål. Herman Wedel Jarlsberg ville i 1809 sulte ihjel nordmennene for å tvinge dem til en union med Sverige.                                                                                                              Mange ledere i tyske konsentrasjonsleire var kjent som omsorgsfulle familiefedre.               Også nordmenn i tysk tjeneste fikk fram sin sadisme.                                                             Kan noen være sikre på hvordan vi vil handle i alle situasjoner?