Det er blitt 8.mai. Det er 69 år siden fredsdagen i 1945.Norge fikk tilbake sin frihet og selvstendighet. Mange ofret meget for dette. Mange av sjøfolkene som gikk i konvoifart fikk psykiske skader. De stygt behandlet etter krigen da de ikke fikk utbetalt pengene de hadde krav på. Noen kjempet både hjemme og ute. De medlemmer av motstandsbevegelsen som ble arrestert ble torturert for å få opplysninger og fikk dødsdom. Noen ble sendt til konsentrasjonsleir.Det var mange angivere. Mange nordmenn gikk i okkupasjonsmaktens tjeneste. Jeg har nylig lest Eirik Vedums to bøker : «NÅDELØSE NORDMENN». Her fortelles det om nordmenn som torturerte og henrettet nordmenn.Norske vakter i fangeleirene i Nord-Norge mishandlet og drepte jugoslaviske fanger. I mange tilfeller handlet de så grusomt at tyskerne måtte gripe inn mot sine norske allierte. Når jeg leser premissene som ble brukt for dødsdommene i rettsoppgjøret etter krigen synes jeg flere burde fått dødsdom. Noen få fikk dødsdom mens andre fikk forholsvis korte straffer for like grove forbrytelser. De norske jødene ble samlet sammen av nordmenn.Mor og far fortalte om hvor aktive såkalt gode nordmenn var for å få tak ieiendelene til deporterte jøder.Jeg har ikke funnet opplysninger om rettsoppgjør i forbindelse med deportasjonen av de norske jødene.
Det var svik helt fra 9.april. Stortinget ville avsette konge og regjering.Kong Haakon sa nei.Mens regjeringen var på vill flukt marsjerte tyskerne inn i Oslo med musikk korps i spissen. Noen kjempet.Jeg nevner Oscarsborg og senkningen av Blücher og den norske jageren Eger som ble senket av tyske fly utenfor Stavanger. Vi som er født etter krigen fikk en noe gloriøs fremstilling av krigsårene. Det var snakk var snakk om motstand og kamp. Det var vel nødvendig propaganda for å skape nasjonal identitet. Men noen nordmenn kjempet tappert og gjorde en stor innsats for Norges frihet.
Hjemsending av tyske soldater sommeren 1945 Strandkaien i Stavanger
Nå er jeg urolig for situasjonen i Ukraina.Kan Norge oppleve det samme igjen?