Første Verdenskrig sluttet 11.november 1918. Det meningsløse blodbadet som kostet mange tusen unge menns liv og forårsaket en fryktelig sorg i mange hjem var slutt.
In Flanders fields the poppies blow Between the crosses,row on row, That mark our place; and in the sky The larks,still bravely singing, fly Scarce heard amid the guns below.
We are the Dead. Short days ago We lived,felt dawn, saw sunset glow, Loved and were loved, and now we lie, In Flanders fields.
Take up our quarrel with the foe; To you from failing hands we throw The torch; be yours to hold it high. If ye break faith with us who die We shall not sleep, though poppies grow In Flanders fields.
Dette gripende diktet om valmuene som blomstrer på markene i Flandern har jeg publisert flere ganger på bloggen min men publiseringen fortjener å gjentas. Diktet gir en følelse av sorgen over alle disse unge mennene som ikke fikk oppleve å bli gamle å få barnebarn.Det var også mange tusen som ble invalider.
Må vi oppleve dette igjen? Denne meningsløse ødeleggelsen av liv.