Juletegneserieheftene er kommet i butikkene. Jeg har kjøpt noen av dem, både tradisjonelle og nyere tegneserier. Jeg er blitt godt voksen men jeg liker fortsatt tegneserier.
JULETEGNESERIEHEFTENE
De tradisjonelle tegneseriene har fulgt meg fra barndommen. Finbeck og Fia forteller om oppkomlingen Finbeck som helst vil være sammen med de gamle vennene mens kona ikke vil vedkjenne seg det som har vært. Tegneren har et spesielt kjennetegn. Ser vi på billedene som henger på veggen forholder ikke figurene seg til rammene. Stripene i årets hefte har årstallet 1948. Blondie forteller om typisk amerikansk miljø. Blondie er hjemmeværende husmor og alltid velstel. Dagobert gjør minst mulig på jobb og trives best på sofaen hjemme. Nr 91 Stomperud er den norske tegneserien jeg har vokst opp med. Den foregår i et norsk militært miljø. De siste årene er den blitt litt modernisert men generalen bruker fortsatt den gamle grønne norske offisersuniformen. Dette året er det også kommet ut et Stomperudhefte med nytt konsept. Det er ny forfatter og ny tegner som bruker norgeshistorien som bakgrunn.Heftet heter :»Stomperud på eventyr» Dette heftet anbefaler jeg. De siste årene er det kommet flere norske tegneserier der humoren passer best for voksne. «Pondus» forteller om dagliglivet til fotballfanatikeren Pondus og vennen Jokke.Det er et miljø de fleste nordmenn kan kjenne seg igjen i. Serien «Kollektivet» forteller om et miljø som godt voksne ikke forstår. Men humoren er god og treffer og treffer forhold i det norske samfunnet. Tegneserien «Lunch» treffer virkelig blink i forhold til det jeg har opplevd på flere arbeidsplasser. Den forteller om rotete møter og inkompetente ledere. De som leser denne vil forstå hvorfor norske leverandørbedrifter til oljeindustrien har problemer.
Da jeg var barn og våknet på første juledag fant jeg alltid tegneseriehefter og en sjokoladefigur i julestrømpen. Tiden fram til middag brukte jeg i godstolen med tegneserier og snop. Mens jeg skriver dette føler lukten av stekt ribbe eller stekt kalkun. Mor og far er borte nå men jeg sitter igjen med en mengde gode og koselige minner. De første leveårene bodde jeg i en del av byen med gammel trehusbebyggelse. I ukene før jul var det en mengde brannutrykninger fordi husmødrene som lagde smultbakst ikke kontrollerte temperaturen.Hver søndag i advent dro vi til sentrum for å se på juleutstilling. Jeg ønsket meg alltid elektrisk tog.På skolen lagde vi juletrepynt.Jeg har desverre ikke noe av den juletrepynten jeg lagde.Julaften var vi alltid hos farmor og farfar så lenge de levde. De første årene hadde ikke far bil så vi gikk gjennom sentrum mens klokkene i Domkirken ringte julen inn.Mine søskenbarn var ikke særlig stillferdig så det var mye bråk på Julaften. Da vi skulle hjem spanderte far drosje. Tidlig Julaften skal jeg en tur til gravlunden for å tenne et lys på graven.
