Den 11.novenmber er det 98 år siden 1.Verdenskrig sluttet.Jeg har publisert det gripende diktet «In Flanders fields» ,om valmuene som blomstrer på markene i Flandern flere ganger tidligere på bloggen min. Det gir et sterkt inntrykk av sorgen over alle de unge mennene som ikke fikk oppleve å bli gamle og få barnebarn.
In Flanders fields the poppies blow Between the crosses, row on row, That mark our place ; and in the sky The larks , still bravely singing , fly Scarce heard amid the guns below
We are the Dead . Short days ago We lived ,felt dawn, saw sunset glow, Loved and were loved, and now we lie, In Flanders fields.
Take up our quarrel with the foe; To you from failing hands we throw The torch; be yours to hold it high If ye break faith with us who die We shall not sleep, though poppies grow In Flanders fields.