Jeg har nettopp lest ferdig to mursteiner av noen bøker om forholdene i Norge under okkupasjonen.

Boken om Statspolitiet har mer enn 1000 sider. Boken om Hirden har mer enn 900 sider. Disse dokumentarbøkene gir et annet billede enn det vi har fått til nå. I dokumentar litteraturen til nå har det kun vært tyskerne som torturerte og henrettet. Disse bøkene dokumenterer at ondskapen også kan være norsk. Nordmenn har begått krigsforbrytelser i større antall enn først antatt. Flere henrettelser på Akershus ble utført av nordmenn.            Norske statspolitifolk utførte også tortur. I enkelte tilfeller var tyske tjenestemenn så rystet over sine norske samarbeidspartneres hensynsløshet at nordmennene måtte fjernes fra sine stillinger. Jeg har lest at flere statspolitifolk fikk fortsette i politiet etter krigen.                  Det jeg har lest om Hirden til nå har gitt inntrykk av at Hirden var en slags speider bevegelse. Boken om Hirden gir et annet billede. Hirden besto av bøller og sadister. Politiet hadde ikke lov å gripe inn når hirdfolk provoserte. De groteske forbrytelsene som den såkalte Hirdvaktbataljonen utførte i de jugoslaviske fangeleirene i Nord Norge gjør det pinlig å være norsk. Nordmennene utførte mange umotiverte drap og mange tilfeller av mishandling. Det er tydelig at det ikke bare var tyskere som var grusomme. Det virker som nordmennenes oppførsel i disse leirene var begrunnet med negativ holdning til andre folkegrupper. De dommene som ble felt etter krigen var ikke strenge og de fleste ble sluppet fri etter få år. Det ble også brukt som formildende omstendighet at de domsfelte var under ordre. I Nurnberg ble dette ikke godtatt som unskyldning.                                       Det er planlagt en tredje bok i denne serien som jeg antar kommer ut senere i år. Disse bøkene anbefaler jeg sterkt. Men stoffet er så omfattende at jeg planlegger å lese dem en gang til om noen uker..