Det norske Statspolitiet og politisjef Karl Marthinsen

Få av dagens unge har lært i historietimene om Statspolitiet som fungerte under okkupasjonen. De var i tjeneste for nazimyndighetene og tyskerne. Dette passer ikke med det bildet som forsøkes skapt av heroisk motstandskamp og tungtvannsabotasje.               Mange medlemmer av Statspolitiet deltok i tortur og henrettelse av gode nordmenn. Det var det norske Statspolitiet som organiserte arrestasjonen og deportasjonen av 767 norske jøder.                                                                                                                             Statspolitiet ble dannet våren 1941 på basis av det tidligere overvåkings- og utrykningspolitiet. Karl Marthinsen ble utnevnt til sjef. Han fikk tittelen politioberst og spesielt ansvar for politiske saker. Statspolitiet var organisert under Sikkerhetspolitiet i Politidepartementet. I Sikkerhetspolitiet var Oliver Møystad sjef.Han kom imellom politiminister Jonas Lie og Marthinsen. Det fant ikke Marthinsen seg i og etter en konflikt ble Marthinsen fra 1.januar 1944 sjef for både Sikkerhetspolitiet og Statspolitiet med graden generalmajor. Både for NS og tyske myndigheter var den politiske kontrollen med politiet viktig.I Marthinsen hadde nazistene en alliert uten sidestykke. April 1944 ble han også sjef for Hirden og var det til sin død.                                                                                Det var Karl Marthinse som høsten 1942 signerte arrestordren som sørget for at 767 norske jøder ble deportert til konsentrasjonsleire. Bare 27 kom tilbake etter frigjøringen.      Karl Marthinsen hadde fortalt at han når som helst regnet med å bli drept av norske motstandsfolk.Den 8.februar 1945 slo Hjemmefronten til. I det som ble kalt operasjon «Buzzard»  ble politigeneralen likvidert med maskingevær mens han satt i forsetet på bilen sin. Sjåføren slapp uskadd unna.                                                                                             Drapet på Marthinsen utløste represalier.Etter summariske rettsaker ved politiets særdomstol og tysk standrett ble 28 patrioter skutt. Mulighetene for represalier var nøye vurdert og diskutert på høyeste hold i London før det ble gitt klarsignal. Til tross for risikoen mente norske myndigheter at Marthinsen var så farlig at de fant det berettiget å drepe ham. De var blant annet redd for at han ville sette inn Hirden i krigens sluttfase  og at sivilbefolkningen derfor kunne lide overlast.                                                                         Av noen ble Karl Marthinsen kalt Norges svar på Heinrich Himmler.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *