De første plastmodellene på mange år

Jeg har nettopp bygget de første plastmodellene på mange år. Byggesettene hadde ikke den beste kvaliteten. Delene var dårlig tilpasset og byggebeskrivelsen var dårlig og så liten at jeg måtte bruke lupe. Jeg skal undersøke om det finnes en nettbutikk med byggesett med bedre kvalitet. I tenårene var jeg en ivrig plastmodellbygger. Min mor klagde på at de samlet støv og ville tørke støv. På den måten ble propeller og antenner ødelagt. Da jeg flyttet hjemmefra ble plastmodellene stående igjen. Etter noen år ga jeg foreldrene mine tllatelse til å kaste dem.

Da jeg ble voksnere fikk jeg jeg mitt første motordrevne modellfly. Motoren var en liten dieselmotor. Det var nafta i brenselet. Jeg spritet det opp med mer nafta. Foreldrene mine klagde på at hele huset luktet nafta når jeg drev med dette. Fjernstyringen var ikke utviklet på den tiden. Modellflyet måtte kontrolleres med snor. Jeg holdt i snoren og måtte svinge rundt. Hadde jeg gjort dette nå ville jeg blitt svimmel. Den første fjernstyringen jeg fikk var tung. Derfor ble flyet tungt og kunne gjøre skade om det traff noe. Jeg måtte også passe på at avstanden ikke ble for lang slik at jeg mistet kontrollen. Flyet var så tungt at det fikk skikkelige skader ved et krasj. Etter et et fatalt krasj forsvant interessen. Nå er teknologi utviklingen kommet så langt at fjernstyringen består av integrert elektronikk slik at den har betydelig mindre vekt. Det er utviklet små og lette elektromotorer med stor effekt. Batteriene er utviklet slik at de gir større effekt med mindre vekt. Modellflyene kan drives med med elektromotor og er blitt betydelig lettere slik at de ikke blir så skadet om de krasjer. De er så lette at de ikke skader om de treffer mennesker. Jeg har fått stor lyst til å prøve dette. Jeg har også lyst til å prøve jetdrevne modellfly. Det er tydelig at jeg ennå ikke blitt mentalt voksen selv om jeg har antallet år. Jeg liker også ennå å se på virkelige fly i full størrelse.