Jeg følger med på Behring Breivik saken i aviser og på TV. Nå to psykiatri rapporter har omtrent motsatt konklusjon får det meg til å miste tilliten til rettspsykiatrien. Hvor mange sitter i norske fengsler som burde vært vurdert som utilregnlige? Dette er den mest groteske og groveste forbrytelsen som er gjort i Norge.Er norsk rettsvesen i stand til å håndtere den? Hvordan skal straffeutmålingen være i forhold til andre forbrytelser? Flere enn meg har mistanke om at konklusjonen på den første psykiatri rapporten som var utilregnlig var bestilt.Dette fordi det var mest bekvemt.                                                                                      

Hvor mange av oss er i stand til begå like groteske handlinger som Behring Breivik med rette settet av betingelser? Om vi er sosialt isolert og bitre,slik at vi ikke får motforestillinger,hva skjer da? Noen av oss har vel lest om Wannsee konferansen. Det var her den mest groteske forbrytelsen noensinne ble planlagt. Det var utrydddelsen av jødene.Av 15 deltakere hadde 8 doktorgrad. De hadde ingen motforestillinger. Var de utilregnlige?

Det er viktig at vi følger med på de menneskene vi har rundt oss slik at de ikke isolerer seg. Vi bør følge med på deres meninger,diskutere med dem og gi dem motforestillinger.

Hvordan kan straffe utmålingen være for denne groteske forbrytelsen? Det bør tenkes på almen rettsfølelse. Dødstraffen ble fjernet fra norsk straffelov i 1902 men gjeninnført i rettsoppgjøret i 1945. Det blir skrevet at Behring Breivik mangler empati. Jeg tar derfor med: «Kongelig resolusjon om fullbyrdelse av dødsstraff»  av 27.juli 1945

1. Fullbyrdelse av dødstraff skjer i Oslo,Bergen,Trondheim eller Tromsø hvor det innrettes rettersted i dette øyemed. Hvis domfelte ikke allerede før lagmannsrettsdommen sitter i fengsel i en av de nevnte byer,blir han snarest etter domsavsigelsen å føre dit.

2. Fullbyrdelsen av dødstraff forestås av politimesteren i det distrikt som saken hører til.Politimesteren kan stille en annen politiembetsmann i sitt sted. I tvilstilfelle kommer det til Riksadvokaten hvem som skal forestå fullbyrdelsen.

3. Til skytingen beordrer politimesteren en polititropp på en befalingsmann og 10 menige. Troppen må bestå av øvede skyttere som er minst 25 år gamle. Hvis politimesteren ikke selv  har rådighet over et tilstrekkelig antall skyttere,kan han gjøre til Rikspolitisjefen som i tilfelle uttar troppen.

4. Fullbyrdelsen skjer så raskt som mulig om morgenen etter at domfelte har fått beskjed om at staffen skal fullbyrdes. Hvis vedkommende politimester bestemmer det, kan meddelsen gis gjennom fengselspresten

5. Under fullbyrdelsen bindes domfelte til en pel eller en vegg og gis bind for øynene. Eksekusjonstroppen skyter med gevær eller karabin på en avstand av 5 meter. Befalingsmannen deler ut de ladde våpen,hvorav 2 kan være ladd med løs patron. Viser domfelte etter skytingen tegn til liv, gir befalingsmannen ham dødskudd.

6. Politimesteren tilkaller 1 eller 2 leger til fullbyrdelsen og kan tillate representanter for offentlige myndigheter å være tilstede. Likeså har forsvareren og i tilfelle den prest som har beredt domfelte til døden adgang.Fotogafering tillates ikke. De tilstedeværende har taushetsplikt.

7. Etter at den ansvarshavende læge har konstatert at døden er inntrådt, blir liket uten opphold å besørge kremert. Hvis domfeltes pårørende forlanger det,blir asken å utlevere til dem for bisettelse. I motsatte fall besørges bisettelsen av politimesteren. Bisettelsen skjer i ethvert tilfelle i sikkerhet.

8. Snarest mulig etter fullbyrdelsen gis domfeltes pårørende beskjed om dette. Når det er er bekreftet at beskjeden er mottatt, underrettes Justisdepartementet som tilstiller pressen en kort meddelse om at dommen er beordret fullbyrdet eller i tilfelle at benådning er avslått og at dommen er fullbyrdet ved skyting. Verken domfeltes pårørende eller pressen må gis noen meddelelse om at benådning er avslått eller eller at dommen er beodret fullbyrdet før fullbyrdelsen er skjedd.

9. Etter hver skyting må sporene være fjernet før den neste domfelte bringes til stedet.

10. Politimesteren eller hans stedfortrede fører protokoll over handlingen. I protokollen anføres datum,klokkeslett og sted,hvem som var tilstede(eksekusjonstroppens medlemmer nevnes dog ikke med navn.) og legens erklæring. Protokollen medunderskrives av arbeidshavende læge. Når likbrenningen er utført blir bevitnelse herom å tilføre protokollen.

Den 12. juli 1947 henrettet den norske stat 8 nordmenn på Kristiansten festning i Trondheim etter disse reglene. Det må ha skjedd på løpende bånd den dagen. Tilfredstiller det almen rettsfølelse å bruke disse reglene i Behring Breivik saken?

Er takknemlig for kommentarer. Følg meg på twitter @perb1

Mandag 16.april begynner rettsaken mot Behring Breivik. Han er anklaget for den groveste og mest groteske forbrytelsen i moderne tid. Et stort antall utenlandske medier er kommet for å dekke rettssaken. Når to psykiatriske evalueringer har motsatt konklusjon har det fått meg til å miste tilliten til rettspsykriatrien. Hvor mange dømte sitter i norske fengsler som burde vært vurdert som utilregnlig. Her har en ynkelig,mislykket person dagdrømt om å gjøre noe stort. Adolf Hitler var mislykket kunstmaler og var mislykket på andre områder. Han drømte også og laget sitt politiske manifest. Her gikk det utover jødene. Han var en dyktigere demagog enn Behring Breivik slik at han fikk folk med seg.Hvilken psykiatrisk evaluering ville Adolf Hitler fått om han hadde overlevd krigen? Mange av oss har og har hatt dagdrømmer. Vi kan foreksempel ha drømt om å bli musikere eller kunstnere. Omgivelsene har gitt oss motforestillinger. Er vi utilregnlige om vi har dagdrømmer og prøver og gjennomføre dem. Noen samfunn er blitt bedre på grunn av noen drømte om å forbedre dem. Behring Breivik hadde teorier om å endre samfunnet med slik at politikken ble slik han ønsket. Han har levd så isolert at han ikke ble tilført motforestillinger. Derfor ble tankene og handlingene hans så groteske.Det viktig at vi alle følger med på de menneskene vi har rundt oss slik at tankene deres ikke går helt inn i galt spor.                                                                                                               Er norsk rettsvesen i stand til å håndtere en slik grotesk forbrytelse. Hvordan skal straffeutmålingen være for en person som har tatt 77 menneskeliv og ødelagt mange andre. Å drepe to mennesker gir 17 års fengsel. Det hadde vært mest bekvemt om han hadde blitt vurdert som utilregnlig. Hvordan vil almen rettsfølelse være? Den bør også tas hensyn til. Kan han holdes helt isolert og nektes kommunikasjon med omverdenen? Dette er viktig slik at det ikke dukker opp andre mislykkede individer som ønsker å ha ham som forbillede eller kopiere.

Behring Breivik gjorde en grotesk og helt hinsides forbrytelse som vel endret Norge. Den fikk oss til å forstå at Norge ikke er et idyllisk paradis som står utenfor verdens elendighet. Det positive var at forbrytelsen forente Norge.

Er takknemlig for kommentarer. Følg meg på twitter : @perb1

Dagbladet.no skriver om deportasjonen av de norske jødene. Det er tydelig at vi nordmenn har noe å skamme oss over her. Jødene ble samlet sammen av norsk politi og lensmenn. Norsk motstandsbevegelse viste liten interesse. For oss som er født etter krigen er det skapt et glansbillede av holdningene under krigen .Norsk hjemmefront museum ved Arnfinn Moland har vært veldig aktiv her. Sviket mot jødene passer ikke inn i dette billedet. Nordmenn flest var likegyldige. Mor og far fortalte om såkalt gode nordmenn som var veldig ivrige etter å få tak i eiendelene til deporterte jøder. Noen norske jøder forutså det som kom til å skje. Stavanger hadde en konfeksjonsforretning i Kirkegaten ved navn «Rabinowitz». Eieren var en jøde med samme navn. Han hadde også en konfeksjonsfabrikk i Haugesund. Min far jobbet i butikken i Stavanger i 1939. Han fortalte at Rabinowitz var veldig aktiv for å få datteren Edith gift med en av de ansatte for å sikre henne.                                                                   

Det har ikke vært et skikkelig rettsoppgjør om deportasjonen av de norske jødene. Svært få av de deltakende politifolkene ble dømt.Det var det norske Statspolitiet som organiserte og sørget anholdesen av jødene. De rettsakene som ble gjennomført mot norske statspolitifolk har blitt omtalt som en parodi. Disse forholdene passet ikke med det billedet som skulle skapes av Norge og nordmenn. De fleste av disse politifolkene fikk fortsette i politiet etter krigen og fikk jobbe sammen med politifolk som hadde blitt arrestert og satt i fangeleir. Den mest kjente er politiinspektør Knut Rød. Han organiserte deportasjonen av jødene, ble blankt frifunnet etter to runder i rettsapparatet.Vitnene fortalte at han var sentral i det illegale arbeidet.Han var den beste mann motstandsbevegelsen kunne ønske seg.. Lagmannsretten godtok alle de utrolige historiene. Nå het det i begrunnelsen at » Han gikk inn i N.S. utelukkende fo,dekket av medlemskapet, å kunne utføre landsganglig arbeide, og det har han gjort også.» I Italia som var alliert med Tyskland ble 14 prosent av jødene drept. Hvor stor var prosenten i Norge?