Den 22.juli skjedde den mest groteske forbrytelsen som har skjedd i Norge i fredstid. Det kan vel ses som en politisk forbrytelse. Målet var å endre det norske samfunnet. En aktuell sammenligning er Baader-Meinhof i Tyskland som også ønsket å endre samfunnet.
Har lovgiverne hatt slike forbrytelser med i vurderingen når de laget lovene. Hvordan kan straffeutmålingen være i forhold til normal kriminalitet? Bør det tas hensyn til almen rettsfølelse?Er det riktig at de som mistet en av ungene sin på Utøya kan treffe Behring Breivik på gata om 20 år? Han kan ikke holdes isolert og nektes å kommunisere under avtjeningen av straffen. Da kan han bli et forbillede og ideal for svake sjeler. Det vanlige målet er å rehabilitere straffe dømte tilbake til samfunnet. Er dette aktuelt for Behring Breivik?
Under Andre Verdenskrig laget Londonregjeringen retningslinjer for å gjenninføre dødstraff i sivile saker. Det ble fullbyrdet 27 dødsdommer mot nordmenn. 12.juli 1947 henrettet den norske stat 8 personer på Kristiansten festning i Trondheim. Den dagen må det ha gått på løpende bånn.
Kongelig resolusjon om fullbyrdelse av dødsstraff av 27.juli 1945 gir regler om fullbyrdelse av dødstraff i borgerlige saker. Denne kongelige resolusjonen gjelder vel ennå. Er det i samsvar med almen rettsfølelse å bruke slike ordninger for Behring Breivik?
