Den 27.januar publiserte Bernt Hagtvedt en kronikk med tittelen » Det onde speil for oss selv» i Dagbladet. Kronikken fikk meg til å tenke. Klarer vi å føle noe i forhold til de grusomhetene som som Tyskland utførte under siste krig? Blir det for stort? En kjent person har uttalt at 10 døde er en tragedie, 1 million døde er statistikk. De siste dagene har jeg lest kommentarer fra nordmenn i avisdebatter som skriver at holocaust ikke har skjedd. Det er jødisk propaganda. Tyskere som tjenestegjorde i konsentrasjonsleirene har stått fram for å bevitne at dette skjedde. Nordmenn flest var vel temmelig likegyldig til deportasjonen av de norske jødene. Den ble organisert av nordmenn,det vil si norsk Statspoliti og Hirden.Jeg har ikke lest at det har vært rettsoppgjør i forbindelse med deportasjonen av de norske jødene. Mine foreldre fortalte om hvor aktive såkalt gode nordmenn var for å få tak i eiendelene til deporterte jøder. Holdningen var forskjellig i forskjellige land. I Norge ble 56 prosent av jødene drept,i Danmark ble 95 prosent reddet. Jeg har nylig lest to tykke dokumentarbøker om de grusomheter nordmenn i tysk tjeneste utførte under okkupasjonen.Tittelen var «Nådeløse nordmenn». De var om statspolitiet og Hirden. Endel nordmenn var så ekstreme at tyske tjenestemenn reagerte og fikk dem fjernet.Nordmenn ble henrettet på Akershus av eksekusjonspelotonger bestående av norske Statspolitifolk. I fangeleirene for jugoslaviske fanger i Nord Norge var det det norske vakter fra Hirdvaktbataljonen som utførte drap og mishandling. De fikk forholdsvis milde straffer og ble sluppet ut etter få år. Krigsforbrytelser er det kun taperne som blir anklaget for. I forbindelse med bombingen av japanske byer uttalte en amerikansk flyvåpengeneral at om USA hadde tapt krigen ville han blitt stilt for retten som krigsforbryter.Ingen har reagert på terrorbombingen av sivilbefolkningen i tyske byer. Begrepet folkemord er det stor redsel og motvilje mot å bruke. Inge tør kalle den tyrkiske utryddelsen av 1,5 millioner armenere i 1915 for folkemord.De ble drept,mishandlet og sultet ihjel. Blir dette nevnt vekker det raseri i den tyrkiske staten. I de senere år har det skjedd folkemord i staten Rwanda hvor 1 million mennesker ble utryddet. Norske myndigheter synes ikke det er passende å kalle dette for folkemord. I Syria går president Assad løs på sin egen befolkning. Dette nærmer seg vel folkemord. Når er det passende å bruke ordet folkemord? Er det når det passer utenrikspolitikken?
